"Alle steder ser deg" - Trekantdrama av dansk debutant.

Janus Kramhøft romandebuterte i 2005 med "Alle steder ser deg". Boka kom i norsk språkdrakt to år senere, oversatt av Christian Heyerdahl. Siden den løfterike debuten, boka fikk god mottagelse både i Danmark og Norge, har det siden vært stille fra forfatteren.

Tittelen er hentet fra et dikt av Rainer Maria Rilke (1875-1926) og gjentas også flere ganger i løpet av romanens vel 200 sider; "Alle steder ser deg. Du må forandre livet ditt."

Åpningssetningen legger premissene for handlingen og avslører tema i historien:

"Broren min kom ikke i bryllupet vårt."

Selv om romanen beskrives av forlaget som en erotisk reiseroman er det forholdet mellom de to kunstnerbrødrene som går som en rød tråd gjennom beretningen. Elsk - hat forholdet gjennomsyrer teksten og styrer handlingen. 

Jeg-personen foretar en reise til Paris for å tilbringe noen uker sammen med sin kunstnerbror under påskudd av å fotografere brorens kunstutstilling og lage en reportasje om en dansk, aldrende eksilkunstner. Han er nygift med sin kjæreste gjennom 9 år, de har to barn sammen, og i Paris blir han presentert for brorens siste erobring, den overjordisk vakre Maja.  Allerede den fysiske beskrivelsen av vidunderkvinnen er et forvarsel på hvilken retning historien kommer til å ta. 

Vi har en førstepersonsforteller som innehar en intern fortellerposisjon. Beretningen er stramt kronologisk med enkelte analeptiske innslag. Den refererende delen er holdt i preteritum ,men det forekommer en utstrakt bruk av replikker , hovedsaklig i form av i dialoger. Her er språket strippet ned til et svært enkelt hverdagsspråk, nesten på grensen til det banale.  Setningene er korte , gjerne på maksimalt 4-5 ord og gir dermed en følelse av samtidighet , tempo og autensitet. Leseren sitter nærmest ved siden av karakterene. Stilen i "Alle steder ser deg" fungerer i høy grad karakterbeskrivende. Gjennom stilen i karakterenses ytringer, men også gjennom deres handlinger, lærer vi hovedpersonene å kjenne. Personkarakteristikkene er av stor tematisk viktighet.  Kramhøft får karakterene sine til å fremstå som overfladiske og nytelsessyke. At modne menn kan fremstilles som så utseende- og sex-fikserte overrasker ikke så rent lite, og som kvinnelig leser sementeres oppfatningen av mannen som jeger og kvinneforbruker.  

Billedbruken i språket er fraværende og teksten yter ingen motsand. Språket flyter greit av sted og klisjébruken er ikke overhengende til tross for at hovedpersonene fremstår noe karikerte. Andreas, den noen år eldre kunstnerbroren er besatt av nye kvinneerobringer og å fremstå som en vellykket kunstner.  Han forbruker rusmidler av ymse karakter og besitter ingen sympatiske egenskaper. Jeg-fortelleren vil gjerne distansere seg fra sin Peter Pan/ Don Juan- karikatur av en bror, men demonstrerer sin like ryggløse holdning ved å innlede et forhold til femme fatalen Maja mens Andreas glimrer med sitt (fiktive) fravær. Klimaks i historien blir dermed det seksuelle møtet (ett av to ) mellom jeg-personen og Maja på førstnevntes hotellrom. Men " når fanten har fått sitt stikker han" , som ordtaket sier. Om bondeangeren setter inn , minnet om hustruen dukker opp eller jegeren er ferdig med det nedlagte byttet sitt kan man bare spekulere i. Fortelleren stikker fra åstedet, rømmer landet for å treffe sin kone og dra på forsinket bryllupsreise med henne.

Romanens mest velskrevne og interessante episode er hovedpersonens møte med den aldrende eksilkunstneren, et intervju som avkler kunstnermyten og hvor forfatterens enkle språk likevel gnistrer i sine iakttagelser og vendinger. 

Ønsker forfatteren å formidle et budskap? Et smekk på fingrene muligens for at man lar seg forføre og forlede inn i fristelsen. Til slutt har derimot sidespranget absolutt ingen konsekvenser for noen av partene. Hovedpersonens ekteskap synes like uavklart ved bokens slutt som vi får inntrykk av i begynnelsen. Det finnes ingen indisier på at ekteskapet har en fremtid, følelsene som formidles virker uengasjerte. Romanen setter også søkelys på den tomhet som jeg-personen prøver å fylle etter å ha gitt opp sin egen kunstnerdrøm til fordel for familieliv og en fast fotografstilling i avisen. Etter å ha gjort sitt beste for å fylle tomromet med alkohol, dop og sex returnerer han til hustruen desillusjonert og som en heller sliten ektemann.